Tverrfaglighet driver utvikling

I forbindelse med Teknas Havbrukskonferanse ble vi spurt om å holde et innlegg om hvordan vi jobber i grensesnittet mellom biologi og teknologi når vi utvikler løsningene våre for fiskehåndtering.

For å fortelle om dette på en praktisk og lett forståelig måte, satte vår biolog, Frida Thyri Segafredo, opp en fiktiv case som skulle løses av et team med ingeniører fra vår mekaniske avdeling og et team med biologer. De jobbet først hver for seg og deretter samlet, for å komme frem til en løsning som begge fagdisiplinene kunne stå inne for. Målet var å illustrere hvordan samspillet mellom de to fagdisiplinene, som er både faglig og rent praktisk trent til å tenke helt ulikt, både fungerer sammen og hvordan de to utfyller hverandre.

Les mer om bakgrunnen for foredraget på Tekna.no.

Caset - Sorteringsmaskin for kråkeboller

Den fiktive caseoppgaven besto i å utarbeide en sorteringsmaskin beregnet på kråkeboller:

Ulik tilnærming

Biologene var raske til å stille spørsmål om kråkebollens naturlige atferd, hvordan vil sugekoppene til kråkebollen påvirke mulighetene for sortering rent fysisk, og hvordan blir kråkebollens evne til å overleve etter sorteringen? Biologene pekte på selve håndteringen som den største utfordringen, fordi de så for seg at den ville svekke kråkebollen for mye til å spise og trives. De brukte problemet som en mulighet, og beveget seg i retning av å bruke kråkebollens naturlige atferd for å få den til å sortere seg selv.

Ingeniørene var mye mer detaljorientert fra start. De var opptatt av å ha god nok kommunikasjon med kunde før man starter utvikling, og ønsket flere detaljer på plass enn det som oppgavebriefen ga dem. De gikk i retning av mekaniske løsninger med samlebånd eller robot-armer, og hadde god oversikt over eksisterende løsninger i andre næringsmiddelindustrier som de kunne hente inspirasjon fra.

Biologenes løsning (til venstre) ble en selvsorteringsløsning, og ingeniørene endte med et samlebånd med optisk størrelsesmåling.

Samlede krefter

Videre fortsatte workshoppen med en samlet bio-mekanisk tropp. Basert på brukerprofilen til kunden valgte gruppen å gå videre med selvsorteringsløsningen, og de satte i gang med detaljert konseptutvikling – i et Cflow-prosjekt er det ofte på dette stadiet at de mekaniske ingeniørene og biologene har mest dialog.

Gruppen jobbet med å identifisere de viktigste problemstillingene for teinekonseptet, og løse disse på en måte som gav færrest mulig kompromisser, hverken med tanke på mekanisk/teknisk funksjonalitet eller velferds- og hygieneaspektene.

Fokusområdene fra biologenes side:

• Unngå at kråkebollens predatorer kommer seg inn i teinen: krabber kan være reelt problem.
• Materialvalg: bionedbrytbar.
• Tilpasning til lovverk – mtp bifangst og rømningsveier

Fokusområdene fra ingeniørenes side:

• Hvordan skal kråkebolleteinen tømmes skånsomt og effektivt?
• Hvordan skal den agnes? Manuelt eller automatisert?
• Hvordan skal strut/trakt utformes?
• Fokus på utforming mtp. lagring, og styrke når den er i bruk.

Endelig løsning

Endelig løsning ble en globusformet teine som kan åpnes og lagres flatt, montert på en forhøyning stor nok til å hindre små krabber fra å klatre inn. Kråkeboller under 12 cm i diameter lokkes inn gjennom flere struter, mot agnet i senter av teinen. Kun de kråkebollene som er mindre enn 8 cm kommer seg helt inn til agnet i midten, hvor de faller ned under teinen, og blir liggende igjen på havbunnen.

Endelig løsning: En globusformet teine som kan åpnes og lagres flatt, montert på en forhøyning stor nok til å hindre små krabber fra å klatre inn.

Underveis i work shopen ble det tydelig at mens biologene ofte forholder seg til naturens uransakelighet, hvor det sjelden er to streker under svaret og heller en avveining i hvert enkelt tilfelle, er ingeniørene i større grad opptatt av å finne absolutte sannheter. Begge tilnærmingene er like viktige å ha med i en gruppe som skal utvikle fremtidens teknologi.

Ulikheter tvinger frem de beste løsningene

Målet for presentasjonen har vært å vise hvordan tverrfaglighet i en bedrift kan drive utvikling. Det er våre ulike perspektiver som gjør diskusjonene våre utfordrende og spennende, og som tvinger frem de beste løsningene. Slik finner ikke vi bare bedre løsninger, men vi utvikler oss sammen og alle får et bredere perspektiv.

I Cflow mener vi at det ikke er mulig å utvikle utstyr som skal brukes på levende organismer uten å også ha kontroll på den biologiske funksjonen.