Fiskens HMS-ansvarlig

Annalin Fasting og Maiken Svinøy er to av de fire biologene i Cflow. Under studiet ved NTNU i Ålesund hadde de ikke sett for seg muligheten å jobbe i en industribedrift. Nå samarbeider de tett med ulike yrkesgrupper i Cflow, med fokus på fiskevelferd i alle ledd.

Foto:Hilde Hurlen

Å skape de beste løsningene for fiskevelferd

– Det har blitt sagt at dette egentlig er pionerarbeid, forteller Annalin, – det er ikke mange biologer som jobber i industribedrifter. For oss i Cflow er det utrolig interessant å se på hvordan vi best mulig kan utnytte den tverrfaglige kompetansen vi har i bedriften.

– Vi er involvert i mange ulike prosesser og med alle som jobber her, sier Maiken. – Vi får være med hele veien fra produktdesign og frem til levering.

– I produksjonen kan vi eksempelvis være med i diskusjonen om hvilken type sveis som skal brukes og se på produktenes overflatefinish. Vi får ofte spørsmål om kvalitetssikring, og vi er med i prosessen når utstyret skal designes eller redesignes, sier Maiken videre. 

– Som biologer er vi også med i den interne forskning– og utviklingsavdelingen i Cflow. Her jobber vi med en rekke prosjekter, forteller Annalin. – Ingen dager er like og det er mye som kan skje, ler hun.

– Det kan være en båt som kommer til kaien, og da går vi ombord for å snakke med de som bruker utstyret vårt til daglig, forteller Annalin videre. – Det er veldig lærerikt å få tilbakemelding på utstyret vårt. Sluttbrukerens erfaringer har stor verdi for oss i arbeidet videre.

Industri, biologi og bærekraft

– Vi har lært utrolig mye av å jobbe i Cflow allerede, understreker Annalin, – det er takket være alle de som jobber her. Vi ble svært godt mottatt fra første dag. Trivsel henger tett sammen med motivasjon og gjør det enda mer interessant å lære.

– Den industrielle delen var ny for oss, forteller Maiken, – Vi fikk fort lære et nytt fagspråk og fikk et forhold til dimensjoner, bend og rør. Det er spennende å få dette til å passe inn med biologien!

– Vi som er unge er kanskje enda mer opptatt av bærekraft og miljø enn generasjonene før oss, sier Maiken, – vi har det mer i ryggmargen. Og det er derfor viktig for oss at vi havner i en bedrift som har fokus på fremtiden, og innovative løsninger som kan ha positiv innvirkning på miljøet. I forskning– og utviklingsavdelingen ser vi på forbedring av utstyr opp mot fiskevelferd og miljøet, både for fisken og for havet.

Foto: Hilde Hurlen

Oppdrett av kråkeboller

– Kråkeboller er en delikatesse i store deler av Asia, særlig i Japan, forteller Maiken. – Dessverre er kråkebollene et miljøproblem fordi de spiser tang og tare. Når tareskogen forsvinner, endres livet i havet og dette ødelegger for fiskelarver og gyteområder. Småfisken har ikke lenger oppvekstområder, og disse havområdene blir livløse.

– En havbunn uten tang og tare kan sammenlignes med en ørken, sier Maiken videre. – Blir ikke kråkebollene fisket, vil de fortsette å spise tareskogen. Tareplantene er også vesentlige for binding av CO2 og er med på å begrense forsuring av havet.

– I Cflow har vi derfor utviklet et system for oppdrett av kråkeboller, forteller Annalin. – Kråkebollene fôres i landbaserte anlegg til de er fylt med rogn og kan selges. Slik kan vi si at vi gjør en forskjell for miljøet, samtidig som vi tilrettelegger for produksjon av et kommersielt og etterspurt produkt.

Cflow Academy

 ­– Gjennom internopplæring for de ulike avdelingene i Cflow underviser vi de andre i vårt fagfelt, forteller Maiken. – Vårt fokus er hovedsakelig hvordan utstyret virker inn på fisken. En kollega sa en gang at vi er HMS-ansvarlig for fisken, og det synes jeg er en god måte å se på vår rolle på. 

 ­– Med Cflow Academy danner vi et felles grunnlag for å diskutere forbedring av løsninger, sier Annalin, – eksempelvis hvordan Cflow kan konstruere enda mer skånsomme rør eller hvordan vi kan effektivisere uten at det går på bekostning av fiskevelferden. 

Foto: Hilde Hurlen