4 min read

Mennesket i økosystemet

Hva gjør egentlig at matproduksjon, og havbruksnæringen spesielt, kan være bærekraftig? Kan vi forvalte naturen på en bærekraftig måte, samtidig som at menneskenes behov dekkes? Her graver vi litt dypere i prinsippet "økosystembasert forvaltning".

Cflow.com_Fiskeglimt-blogg_Mennesket-i-økosystemet_1200x800px_1_opt

Økosystembasert forvaltning [1] er et forvaltningsprinsipp som ser på hvordan ulike arter, miljøet og menneskelig aktivitet samhandler med hverandre. Målet er å unngå langtidsvirkninger på miljøet, og at innvirkningen mennesket har er forsvarlig. En viktig faktor innenfor dette prinsippet er at menneskelig aktivitet blir sett på som en del av økosystemet. Alle små nettverk og interaksjoner utgjør økosystemet, og på samme måte har også mennesket sin plass på jorda. Som samspillet mellom bier som pollinerer blomster mot nektar og pollen. Pollineringen gjør at blomstene kan formere seg, som gir mer mat for andre dyr og insekter. Alt henger sammen: Tar vi vare på naturen og mangfoldet, hele økosystemet, vil du og jeg kunne fortsette å nyte ressursene fra naturen både nå og i fremtiden. Mange av ressursene er nødvendige for menneskehetens utvikling, hvor næringsrik mat kanskje er det viktigste. Denne måten å se industri på, ikke kun oppdrettsnæringen, er helt nødvendig for å sikre fremtiden.

 

Sett i perspektiv

All matproduksjon vil kreve inngrep i naturen og bruk av naturressurser, men hvorfor er bærekraftig matproduksjon viktig? Om alle i verden i dag skal spise en porsjon[1] med fisk eller kjøtt, tilsvarer dette cirka 1,58 milliarder kg per dag. Med den estimerte befolkningsveksten vil dette tallet i år 2100 ha steget til 2,16 milliarder kg per dag. Til sammenligning eksporterte Norge 1,4 milliarder kg med mat fra havbruk i 2021 [2]. Med dagens befolkning utgjør dette 88% av matbehovet for en dag, eller 18,5 millioner måltider hver dag hele året. Med andre ord: Det er behov for mer mat.

 

Bærekraftig matproduksjon?

En skal ikke stikke under en stol at havbruksnæringen har flere utfordringer som må løses. Rømming, lakselus og sykdom er blant de største. Og fortsatt, eller til tross for dette, har næringen flere år på rad toppet listen over bærekraftige proteinprodusenter [3]. Så hvordan løses utfordringene?

Norge har særskilte ressurser og høy kompetanse for å løse utfordringene. Vi investerer tungt i forskning og innovasjon for å finne løsninger som kan gjøre konsekvensene mindre, og myndighetene stiller krav for en mer bærekraftig utvikling. Gjennom utviklingstillatelser[2] har investering i og testing av ny teknologi blitt fremmet, og nå står tillatelser for miljøteknologi på trappene [4]. Her stilles det blant annet krav til nullutslipp av egg og frittsvømmende stadier av lakselus, og til oppsamling av slam. Å løse noen av utfordringene blir dermed stilt som et krav fra myndighetene før oppdrettere kan utvide produksjonen eller starte nye lokaliteter.

Norges havbruksnæring alene er ikke nok for å brødfø verdens befolkning, men en bærekraftig forvaltning av naturressursene er en forutsetning for å bidra inn mot økt matproduksjon. Og da er det på sin plass at mennesket også sees på som en naturlig del av økosystemet slik at både vår utvikling og våre behov kan imøtekommes, i dag og for fremtidige generasjoner.

 

[1] Forutsatt 1 porsjon er 200 gram

[2] En tillatelse til å oppdrette fisk som gis med formål om å legge til rette for teknologiutvikling som bidrar til en eller flere av miljø- og arealutfordringene oppdrettsnæringen har. Prosjektene som settes til livs må være innovative og ha betydelige investeringer.

 

Cflow.com_Fiskeglimt-blogg_Mennesket-i-økosystemet_1200x800px_2_opt

 

Referanser

[1] Aas, Ø., et al., Ecosystem-based management: Miracle or Mirage? Mapping and rapid evidence assessment of international and Nordic research literature on ecosystem-based management, i NINA Report 1802. 2020, Norwegian Institute for Nature Research.

[2] Brækkan, E.H. and P.T. Aandahl. Sjømateksporten passerte 120 milliarder kroner i fjor. 2022 [Hentet 2022 02/02]; Tilgjengelig fra: https://seafood.no/aktuelt/nyheter/sjomateksporten-passerte-120-milliarder-kroner-i-fjor/.

[3] FAIRR, Coller FAIRR Protein Producer Index Summary Report. 2020(3rd).

[4] Nærings- og fiskeridepartementet, Høringsbrev – etablering av en ny ordning for tildeling av miljøteknologitillatelser. 2021: https://www.regjeringen.no/contentassets/a7805aa58cdc48cb89f7b6f09e966658/horingsnotat.pdf.

Comments or questions?

Please leave them in the form below.



Other news: