2 min read

Havets bønder i fremtidens oppdrett

Idéen om at mennesker er jegere og sankere er utdatert, og i de aller fleste samfunn verden over kommer maten fra egen produksjon. De siste 10 000 år har vi vært bønder. Du har kanskje ikke tenkt over det, men det samme gjelder sjømaten vi spiser. Over 50 % av sjømaten som konsumeres i verden stammer også fra egen produksjon, og vi oppdrettet karper på land så tidlig som for 4000 – 6000 år siden.

Cflow_Biolog-Frida-T.-Segafredo_kråkebolle_Foto-Kjersti-Kvile_1200x800px_opt

Biolog i Cflow, Frida T. Segafredo ved oppdrettsanlegg for kråkeboller. Foto: Kjersti Kvile

Bruke norsk oppdrettskompetanse på flere områder

I Norge strekker vår oppdrettshistorie seg bare litt over et halvt århundre tilbake, og vårt oppdrett er nærmest ensbetydende med laks og ørret. På relativt kort tid har den norske laksen blitt et eksporteventyr. Den har blitt vår spesialitet og en norsk merkevare. Det er interessant å se det i sammenheng med det store verdensbildet, da oppdrett av marine fiskearter utgjør kun 2 % av den totale oppdrettede biomassen. Hva om vi i fremtiden også kan bruke denne kompetansen og infrastrukturen til å produsere annen energieffektiv mat, f.eks. av avfallet fra laksenæringen?

Oppdrettsnæringen produserer avfall på lik linje med annen kjøttproduksjon, og avfallet inneholder blant annet fosfor og nitrogen og mye energi. Om vi lykkes med å føre næring og energi fra avfallet tilbake til bønder på land og i vann, kan avfallet bli en gullgruve.

Avfallet kan for eksempel brukes for å produsere alger. Tang og tare spiser ikke organisk materiale, de spiser næringsstoffer som andre arter har brutt ned. Ved å produsere sukkertare eller havsalat i avløpsvannet fra et oppdrettsanlegg kan vi utnytte avfallet fra en art som fôr til en annen, og rense vannet samtidig. Da snakker vi sirkularitet!

Cflow_stock-tang-og-tare_1200x800px_optStockfoto

Det høye energiinnholdet i slammet gjør det også godt egnet til varmeproduksjon og biodrivstoff, for ikke å snakke om til produksjon av insekter som igjen kan bli en fôringrediens. Det finnes til og med forskningsprosjekter som ser på potensialet i å bruke lakseavfall til fôrproduksjon for laksen. Laks spiser laks i naturen, så kanskje trenger det ikke å være noe annerledes i oppdrett?

En annen mulighet er å gjenvinne fosfor fra slam slik at vi kan bruke det som gjødsel i landbruk. Tilgjengeligheten av mineralgjødsel på verdensmarkedet er presset, og drivkraften er dermed stor for å finne kostnadseffektive metoder for utvinning av fosfor fra oppdrettsnæringens avfall.

Sirkularitet vil og bør bli et nøkkelord i fremtidens havbruk, rett og slett fordi at det næringsrike slammet, vannet og restråstoffet som i dag går til spille har en vanvittig høy potensiell verdi. Verdien vil komme til syne både som økt matproduksjon, redusert miljøpåvirkning og flere arbeidsplasser. Vinn vinn! Og hvem vet, kanskje om 50 år til har vi minst like mange varianter av bønder i havet som vi har av bønder på land?

 

Comments or questions?

Please leave them in the form below.



Other news: