2 min read

Fiskevelferd - Hva er det?

Hva betyr fiskevelferd – og hvilke verktøy har vi for å overvåke den? Fisken har verken språk eller "dådyrblikk" slik som for eksempel gris eller ku, så hvordan vet vi egentlig om fisken har det bra?

Cflow-web_Salmon-in-net-pen_1200x800px_foto-Vasco-Pinhol-for-Cflow_opt

Foto: Vasco Pinhol for Cflow

Definisjonen på fiskevelferd «livskvalitet som oppfattet av dyret selv» – forteller oss at fisken har en forståelse av omgivelsene og egen tilstand. For at fisken skal ha god livskvalitet, må en del behov være tilfredsstilt, noe som er definert i det som kalles «de fem friheter»[1]:

  1. Frihet fra sult, tørst og feilernæring
  2. Frihet fra fysisk ubehag
  3. Frihet fra smerte, sykdom og skade
  4. Frihet til å utøve normal adferd
  5. Frihet fra frykt og stress

Illustrasjon: Salmon Group
Cflow.com_Fiskeglimt-blogg_Salmon-welfare-indicators-Salmon-Group_1200x800px_optSå hvordan kan man vite at god velferd er oppnådd i praksis? Fisken er generelt dårlig på språklig kommunikasjon og ansiktsuttrykk, så selv om fisken er glad, stresset eller sulten – vil den stort sett se helt lik ut. Derfor, for å klare og forstå laksen i en merd, har vi det som kalles velferdsindikatorer. Dette er verktøy som hjelper oss og forstå sammenhenger mellom adferd og miljøet laksen bor i, og hvordan den opplever sin egen situasjon.

En laks som holder følge med stimen, har hele finner, ingen deformiteter eller skader, og spiser godt – er et tegn på at en fisk har det bra. Dersom vi i tillegg måler tilfredsstillende verdier på vannkvaliteten, for eksempel oksygen og CO2, kan vi være ganske sikre på at fisken trives godt i situasjonen.

Dersom fisken derimot svømmer sakte i ubestemt mønster, gjerne tett opp mot overflaten er dette ofte et tegn på at noe er galt. I situasjoner hvor man ønsker å vite mer om fiskevelferden, for eksempel ved mistanke om sykdom – gjennomføres det som kalles LABVI`er [2]. Dette er laboratoriumsbaserte velferdsindikatorer, hvor man f.eks. tar blodprøver av fisken for å diagnostisere sykdom og bedømme videre tiltak.

Dagens verktøy er fremdeles ikke optimale, og ofte oppdages ikke faktorer som kan være utfordrende for fiskevelferden før det er blitt for sent. Dette kan løses ved blant annet å forbedre velferdsindikatorene, samt tydeligere eksempler og grenser. I fremtiden vil vi også se mer til bruk av kunstig intelligens, og bildegjenkjenning. Hva om vi kunne identifisere og få status på hver enkelt fisk i en merd? Slike digitale verktøy vil være viktig i fremtiden, og kan bidra til at tiltak kan settes inn tidligere. På denne måten kan både næringen og forbrukere være trygge på at fiskevelferden er blitt godt ivaretatt.

[1] Andersen, I.L., Dyrevelferd. 2021, Store Norske Leksikon.
[2] Chris Noble; Jonatan Nilsson, L.H.S., Martin H. Iversen; Jelena Kolaevic; Kristine Gismervik, Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd. 2018, Tromsø: Nofima; Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

 

 

Comments or questions?

Please leave them in the form below.



Other news: